Taxerås Stokk og Stein

08/11/2025

Før og etter. Var på tide med nytt tak då store delar av det gamle bordtaket hadde råteskader. Blei lagt ny taktro (7/8" bord), underlagspapp, lekter og sløyfer i malmfuru, takstein og nye vindski (5/4 x 8") i malmfuru. Alt av material frå eige sag og vil forhåpentlegvis stå i mange år. Var superheldig med været og hadde god hjelp av svigerfar og pappa.

24/09/2025

Sist veke tok eg ned eit gamalt fjos på Skafså. Der var mykje interessante stokkar og verktøyspor.

Fjoset skal etter planen restaurerast og igjen bli geitefjos på garden vår Klauvreid.

Tidlegare eigar kunne fortelja at fjos blei satt opp rundt 1850 då gardstunet vart flytta frå litt oppi lia og ned der det står i dag. Forfedre hadde meint at det var delar av den gamle stoga som blei gjenbrukt då det på same tid blei reist eit nytt våningshus.

Den mest interessante stokken har lik form og profilering som loftet på garden, som kan vera frå før svartedauden. Ellers er det stokkar med annleis profilering in meddraget og på novhovudet. Det kan fort vera stokkar frå 4-5 bygg og tidsperioder. Det var også ein flott profilert sperre, evnt. bjelke.

I tillegg var det noko delar som var sota, men det kan like fort vera frå ei badstoge som årestoge.

22/06/2025

Var ein eldre kar som sa til meg ein gong at ein måtte vera ferdig med å saga til St.hans for å hindre blåved og få tørka materiala. Eg blei i alle fall akkurat ferdig i tide, men vær og klima har vel endra seg noko, så litt blåved har det blitt.

Har blitt ca. 100 m3 i vår, fordelt på kveldar og laurdagar. For det meste flott og malmrik furu, men au litt gran og eik.

Det aller meste er spesial til restaurering og laft, men au noko malmkledning. Sjå bilete for noko av det som er skore på saga.

Ha ein god sommar🌞

06/04/2025

Før jul var eg rondt å kikka på fleire bestand mtp. å kjøpa bra furutømmer. Har ein del teikn å kikkar etter og fann eit bra område lokalt. Ekstra morro når ein treff og furua er av utmerka kvalitet og hogstlaget er svært behjelpeleg med å plukke ut det eg ynskjer.

Nå blir det mykje bra materiale til restaurering, laft, malmkledning firkant og anna som kunden måtte ynskje.

På det eine bilete kan ein tippa alder på treet. Skiva er tatt ca. 5 m over rota så treet er endå eldre.

01/01/2025

Godt nyttår!

Håpar alle har hatt ein fin juleferie. Her vart nokre dagar i ferien brukt på låven så laftekassa til leikestove byrjar å ta form.

For dei som er interesserte tenkte eg å dela litt info om denne laftemetoden. Laftehogget er Raulandslaft med skjult kinning. Stokkane er magetælja, har lært at "magen" skal ha form som ein velfødd telemarkbonde. Raulandslaft finn ein i bygg tilbake til mellomalderen.

Stokkane blir grovforma med sirkelsag og høvel før eg går over med skjøve for å endeleg form og høvla overflate. Etter at oppsåta er hogge ut legg eg stokken oppi for vatring og grovmerking. Til det bruker eg eit eige merkeverktøy som eg har laga etter eit me brukte i Setesdalen.

Når eg har hogge ut grovmerkinga har stokken kommen langt nok ned til at ein kan finmerke. Då bruker eg eit medrag både i knuten og måsfaret. Når begge delar er høgd er stokken heilt på plass. Hender ein må ha nokre små justeringar, og dessutan at jekkestroppar hjelper for å trykkja stokken ned dei siste millimetrane.

Til alt av hogging bruker eg ein 5" Agder bila, men måsfaret blir hogge med ein Gransfors snikkarøks.

Det er mange små detaljar som eg ikkje har beskrive her, så dersom det er nokon som ønskjer meir info er det berre å stikka innom ein kveld eller helg

26/11/2024

Litt trenerding om kolvhengte vindskier på Vest Telemark Museum. Først teori med Trond Arild Pedersen og Terje Planke. Det finnes lite nedskrevet om kolvhengte vindski, så gamle bilder, gamle bygg / vindski og noen tekster er det me har å gå etter. Men i ein oversetting av Gulatingsloven er vindski prissatt like høyt som andre viktige bygningsdeler, noko som tyder på at dei var viktige og meir enn kun eit bord.

Etterpå skulle me lage kopi av gamle kolvhengte vindski. Me valgte å lage kopi av et sett med vindskier som har stått på eit bygg i Grimdalen ved Skafsås. Det er maulig at det kan være frå den gamle stavkjørka og me fant spor etter tjære på begge vindskia. Frå gamalt av var det stort sett kun stavkjørkene som ble tjæra.

Finnes fleire forskjellige arbeidsmetoder for å høgge ein planke til ein L forma vindski med dekor. Metoder blei diskutert og testa og kun øks blei brukt til forming av vindskiene. Siste finspuss i radier og slekt blei gjort med kniv.

Det er sært, men fryktelig morro me slik samling hvor man kan lære og diskutere.

07/11/2024

Har nå fått fullført neste del i forsøket på vassgått tømmer. Furu stokkane som blei høgd i juni og lagt i vann kort tid etter har nå lagt 4 måneder i vann. Har lært av Jon Godal at tømmer skal ligge 1 måned per tomme yteved. Her er yteveden rundt 2 tommer, så 4 måneder skal være meir enn nok.

Stokkane var tunge og tre kan jo inneholde meir enn 100% vann. Så vil anslå at dei var over tonnet per m3.

Tanken bak vassgått tømmer er at vannet skal vaske ut alle næringsstoffa i yta slik at det ikkje er noe "mat" for diverse organismer som diverse sopp. Resultatet blir forhåpentligvis meir varige virke.

Noen erfaringer så langt:
- Ingen tegn til blåved på noe av det. Verken nær spora etter stegmateren eller den delen som har lagt over vannoverflata. På dei stokkane som blei skjært med ein gong i sommer var det allerede tegn til blåved.
- Lettere å se margsprekken i tømmeret
- Møe lettere å barke ved skjæring av laftestokk som bare kantes på 2 sider
- Lå et et ganske tjukt slimlag rundt stokkane, mulig næringsstoffa som er vaska ut🤔

Neste og siste del blir å se hvordan materialene holder seg mot f.eks. blåved og annen sopp når det er fuktig. Har materialer fra vinter- og sommerhøggen tømmer å sammenligne med.

10/09/2024

Høvling av laftestokker med skjøve slik som i gamledager😍. For en veldig fin overflate kontra bruk av elektrisk høvel

Akkurat denna furua har hatt det trangt oppveksten. Blei ca. 175 år, men kun 32 cm i diameter. Samt kun 3.5 cm med geitved/yte.
For de som er lokale, stod den på Fisktjennmoen 😄

30/08/2024

Holdt på med noen småprosjekter i eik de siste vekene. Eik er utrolig flott og varig material.

Kopiering av dørstokk i eik til et eldre Sørlandshus. Originalen hadde begynt å råtne etter ca. 100 års bruk. Brukt kun kjerneved og en blanding av maskiner og håndhøvler. Tilslutt flere strøk med Owatrol D1 dekksolje for å mette olja. Lokal snekker som bytta dørstokken

Hagebenk til barn lagd i eik. Ble tung og solid.

Skjæring av diverse dimensjoner til møbelsnekkring, hvor kjøper selv står for tørking. Mye kvistfritt og fin struktur.

08/08/2024

Mye bra materialer på lager om du har et restaureringsprosjekt eller andre byggeplaner i høst.

Trenger du materialer for restauering av gamle bygninger? Har diverse materialer og laftetømmer av god materialkvalitet. Jeg hogger enten tømmeret selv eller blinker/merker i tømmerlunna det som oppfyller mine krav. Eksempler: Laftetømmer i 6", 8" eller 10" av seinvokst furu med god malm andel. ...

04/08/2024

Fikk endelig kommet igang med leikestaua i sommer. Har tenkt og planlagt sida i fjor høst, men mangla litt tid.

Planen er et bygg på 3x3 meter, med selve laftekassa er ca. 3x2.2 m. Ved inngangen blir det ein svalgang

Blir lafta i Raulandslaft med trapessviller i bunnen. Bunnstokkene står på tvers av møne retningen så ikkje Åsgardsreia kan dra avgårde med bygget😅

Tømmeret er 6" og blir magetelja og med skjult kinning. Tenkt å bruke mest mulig håndverktøy.

Målet er å ha det ferdig i løpet høsten/vintern så det er klart å flytte ut te våren

24/07/2024

Har alltid lært at man skal høgge tømmeret om vinteren (eller måneder med R i) da trea er utenfor vekstsesong og dermed mindre næringsstoffer/sukker i ytedelen. I tillegg gjør snø om vinteren det enklere og mer skånsomt å ta ut tømmer.

I tillegg viser de fleste dendro prøvene fra middelalderbygg at tømmeret ble hogd på vinteren.

Min erfaring er at det kommer blåved mye fortere der hvor man har lagd et sår i barken, enten om det er fra kjetting på dekka, vinsj eller av hogstmaskin.

Men i år tenkte jeg at jeg skulle gjøre et unntak med et parti seinvokst furu på rundt 150 år som ble hogd nå i månedskifte juni/juli

Mesteparten av tømmeret ble sagd på saga og barka med en gang. Kunne allerede se antydning til blåved i noen av spora fra stegmateren til hogstmaskina. Så ble det lagt på tykke strø og med vindretningen på tvers av stokkene for å få best mulig tørk. Den beste tørken fra den tørre vårlufta er forbi og plutselig kommer høsten med meir regn og fuktighet.

Et lite parti på 5 stokker ble igjen for å legges i tjenna. Tanken er gjenskape samme effekt som når tømmeret ble fløta og at næringsstoffene i yteveden blit vaska ut. Da blir det heller ikke næring til soppen som forårsaker blåved. Siden stokkene ikke ligger helt under vann, snues de regelmessig. Planen er at de skal ligge i vann minst 1 måned per tomme yteved, så et par måneder.